Høyt deroppe står jeg i tiden;
i den grønne, vakre og varme,
sterke trekronen, i hvite skyer,
omgitt av de vakre og vennlige få.
Jeg faller.
Helt ned.
Høyt deroppe står jeg i tiden;
i toppen av verdenstreets krone.
Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden;
ned i det bunnløse, tomme og tidløse.
I fallet endrer treets bark form.
Grener og kvister, løv og nøtter,
farrer forbi meg i voldsom fart.
Røttene og marken nærmer seg.
Tiden min renner bort og ned til et annet sted.
Inn i døden, ut fra døden.
Inn i livet, ut fra livet.
Nedover og over elven
som ingen kilde har.
Inn i mørket, ut fra mørket;
inn i kulden, ut fra kulden.
Gjennom tiden, ut fra tiden;
derinne hvor guddommene smiler.
Jeg drikker fra glemselens elv,
ror tørrskodd over hatets hav;
seiler med vinden i ryggen,
til maktenes ende, begynnelse og mening.
[I AM FALLING]
High up there I stand in time;
in the green, beautiful and warm,
strong tree crown, in white clouds,
surrounded by the beautiful and friendly few.
I am falling.
All the way down.
High up there I stand in time;
on the top of the world tree's crown.
From high up there I fall from time;
down into the bottomless, empty and timeless.
The tree's rind changes in the fall.
Branches and boughs, leaves and nuts,
rush by me in tremendous speed.
The roots and the ground comes nearer.
My time disappears to somethwere else.
Into death, from death.
Into life, from life.
Downwards and across the river
without a source.
Into darkness, from darkness;
into cold, from cold.
Through time, from time;
to where the deities smile.
I drink from the river of forgetfulness,
row dryshod across the river of hate;
sail with the wind,
to the end, beginning and meaning of the devine powers.
i den grønne, vakre og varme,
sterke trekronen, i hvite skyer,
omgitt av de vakre og vennlige få.
Jeg faller.
Helt ned.
Høyt deroppe står jeg i tiden;
i toppen av verdenstreets krone.
Fra høyt deroppe faller jeg fra tiden;
ned i det bunnløse, tomme og tidløse.
I fallet endrer treets bark form.
Grener og kvister, løv og nøtter,
farrer forbi meg i voldsom fart.
Røttene og marken nærmer seg.
Tiden min renner bort og ned til et annet sted.
Inn i døden, ut fra døden.
Inn i livet, ut fra livet.
Nedover og over elven
som ingen kilde har.
Inn i mørket, ut fra mørket;
inn i kulden, ut fra kulden.
Gjennom tiden, ut fra tiden;
derinne hvor guddommene smiler.
Jeg drikker fra glemselens elv,
ror tørrskodd over hatets hav;
seiler med vinden i ryggen,
til maktenes ende, begynnelse og mening.
[I AM FALLING]
High up there I stand in time;
in the green, beautiful and warm,
strong tree crown, in white clouds,
surrounded by the beautiful and friendly few.
I am falling.
All the way down.
High up there I stand in time;
on the top of the world tree's crown.
From high up there I fall from time;
down into the bottomless, empty and timeless.
The tree's rind changes in the fall.
Branches and boughs, leaves and nuts,
rush by me in tremendous speed.
The roots and the ground comes nearer.
My time disappears to somethwere else.
Into death, from death.
Into life, from life.
Downwards and across the river
without a source.
Into darkness, from darkness;
into cold, from cold.
Through time, from time;
to where the deities smile.
I drink from the river of forgetfulness,
row dryshod across the river of hate;
sail with the wind,
to the end, beginning and meaning of the devine powers.